Galleriet har en ny kategori: Sekvensielt. Akkurat nå inneholder kategorien de fem sidene fra den siste oppgaven NKF har pålagt meg. Denne oppgaven har vært en lærerik prosess uten sidestykke, men tegneserier er et domene jeg vandrer inn i med usikre steg. Jeg har vært der før, men det er stort sett ukjent territorium.

IKEA er skjærsilden, dette er empirisk bevist og et etablert vitenskapelig faktum på dette punktet. Jeg gikk gjennom flammene og kom ut på den andre siden svidd, men seirende. Her er det nye skrivebordet mitt, midt i tegneserie-oppgaven:

Ingen kan påstå at Spore ikke er et sjarmerende spill, men noe mesterverk er det vel heller ikke. Til 399,- er dette et spill som i alle fall gir deg mye spilletid for pengene. Spillets fem stadier er underholdende til ulik grad. Det første stadiet er cell, dette føles som en minigame og ikke noe mer. Creature stadiet er interessant og underholdende, men du oppdager fort at du vil komme deg til neste stadie. Etter dette følger tribal og civ stadiene. Disse stadiene er delvis like når det kommer til gameplay og helt like når de kommer til at de begge gjentar seg selv og fort blir kjedelig. Spillet viser sin bredde i space stadiet. Jeg har ikke plass til å beskrive alt som skjer, men du flyr rundt i romskipet ditt og kidnapper arter, terraformer planeter, selger krydder (spillets valuta, heeeeelt originalt, aldri sett før) du kriger med utallige andre raser og (hvis du er som meg) plager de innfødte på andre planeter.

Jeg hadde det ubeskrivelig moro ved å alliere meg med en rase av fredfulle kanin-folk, for så å nekte dem hjelp da de ble angrepet av en annen rase og til slutt, da de hadde bekjempet angriperne og var svekket, knuse dem ytterlig. De BA på sine knær om våpenhvile og tilba meg både krydder og planeter. Jeg lukket kommunikasjons-panelet og lo en ond, manisk latter i det de siste av dem sprang rundt i desperat panikk mens byen deres stod i flammer.

- Steffen