Denne er en utvidelse av forrige stripe, som ved ingen tilfeldighet ble lastet opp for ganske akkurat en uke siden. Akkurat, vi har en avtale, og torsdag viste seg å være den beste dagen å sikte på. Det betyr ikke at de ikke er mulighet for at det lurer seg inn noen flere mellom de planlagte, men at en stripe hver hundre-og-seksti-åttende time ganske enkelt er det eneste jeg kan presse på tvers inn mellom skolegang, oppdrag, og mine andre fritidssysler.

Etter rundt regnet en måned av illustrasjoner som har et bestemt stilisert og tegneserisk (jepp) preg, så er det en utfordring å gjenoppta mer realistisk tegning. Studier, hovedsaklig fra virkeligheten, er et imperativ for å forstå det man driver med. Etter å ha vært opptatt med andre oppgaver en stund gikk jeg til innkjøp av en dedikert skissebok som skal tilfredsstille dette formålet. De første par timene var utålelige, men når det først løsner så er det ekstremt oppfyllende. Mine eventyr inn i dette solide, massive universet er, i mine øyne, så skrøpelige at de ikke tåler dagslys. Det er en dør jeg først åpner når rommet er ferdigkonstruert, eller i alle fall har et solid gulv. Tenk på det som apokryfe skrifter, pergamenter av tvilsom opprinnelse, ikke kanonisk før offisielt dekret er nedlagt fra høyeste hold.

Det er midlertidig liten tvil på at ’09 lover å bli et underholdende år, på mange måter.
- Steffen