Nesten som kompensasjon for forrige posts relative mangel på håndgripelig innhold (og muligens p.g.a mengden tid som har gått) er denne posten fylt til randen med smakelige biter fra diverse interesse-sfærer.

Før vi dykker ned i et metaforisk hav av urelevante nyheter; galleri oppdatering.

En tilsynelatende økende trend innenfor markedsføring av spill ser ut til å være å rette fokuset på faktisk informasjon om spillene. Flere og flere utviklere ser ut til å kaste seg på vognen og resultatet er mengder av bakhistorie, development diaries og “intervjuer” med karismatiske personer fra studioene klipt sammen med gameplay og concept art som pumpes ut av markedførings maskinene og inn i mediene. Mest prominente av disse kampanjene (på min radar) er Gears 2 og Dead Space. Dead space er nå ute på markedet, men i månedene før slippet ga EA ut en rekke dev-diaries og en tegneserie illustrert av mester Templesmith som også ble gjort som en animert tegneserie, delt opp i 6 episoder og delt ut fritt på web’en.  Epic har sine egne dev-diaries ute, pakke fulle av blod, møkk, ruiner, latterlig muskuløse soldater; og væpnet til tennene. For en som meg; en med total mangel på cirkadiansk rytme, som bruker nattetimene til å spå i kaffegrugg og trakte intrumnettet etter slike ting, er dette en jævlig velkommen markedsførings bevegelse, og gjør besettelse til en dans på høyoppløselige roser.

Med Ubisoft Montreals Prince of Persia på horisonten er det tilnærmet umulig å gå glipp av alle videoklipp, trailere og features som flyter rundt på interspinnet. Mange har gjort sine klager vis-a-vis at prinsen ikke er den samme som i seriens tidligere iterasjoner kjente, og mange har uttrykt skeptisisme ovenfor den nye visuelle retningen. Personlig er jeg ekstatisk. Ikke minst fordi Ubisoft i prosessen av å markedsføre spillet har sluppet en rekke speedpaint videoklipp som bare kan beskrives som 1 del utsøkt, 2 deler herlig og 7 deler absolutt konge .

Ikke akkurat nyheter, men interessant like så, og definitivt noe å følge med på i fremtiden.

Jeg prøvde å spille gjennom de tre Silent Hill spillene en gang i tiden. Jeg må innrømme at jeg ikke klarte det med noen av dem. Jeg kom et stykke inn i de to første før kvaliteten av atmosfæren og historien ble kvalt av en unektelig bismak av utdatering. Med The Room ble jeg, i løpe av den første timen, skremt til en så grad at jeg rett og slett måtte ta meg en pause. Jeg har fremdeles ikke plasert disken tilbake i maskinen. Likevel vil jeg påstå at jeg er en fan av serien. Det står respekt av et spill som kan inspirere en slik umenneskelig frykt at jeg føler en trang til å plassere disken, fanget og bundet inne i coveret, og maskinen i motsatte ender av rommet for å få sove. Av de få minner jeg har fra spillet så er pyramid head noe av det mest levende. Til tross for en lite innovativ presentasjon av karakteren; dette vil nok frarøve meg noen timer søvn.

Videre i horror-sjangeren kan vi nå se på traileren til Resident Evil 5 mens vi undres og spekulerer i forsiktig optimisme på hva som kommer til å bryte overflaten Q2 2009.

I kjølvannet av blizzards mange herlige annonseringer den siste tiden, var jeg (som så mange) helt uoppmerksom på hva som skjedde under Blizzcon i år. Ikke før det kom opp i en samtale på skolen ble jeg oppmerksom på denne lille nyheten. Det gikk meg også hus forbi (fantastisk idiom btw) at diverse nettsider var blitt pepret med håndholdte godbiter fra begivenheten. Omgående tenkte jeg noe i nærheten av: “Jaha ja, her skal det vist tynes til siste krone.” Etter å ha meditert på tanken et par dager innså jeg mer og mer at dette var en form for tyning jeg slettes ikke hadde noe imot (en åpenbaring jeg antar de fleste fikk etter en stund.) Jeg er uenig med Blizzards liberale bruk av merkelappen trilogi. Ikke at jeg setter deres evne til enkel matte i tvil, men heller fordi jeg mener at dette faller innenfor expansion-domene. Ett spill, to expansions. Starcraft 2 vil lansere med alle funksjoner reklamert og forventet, men fordi Blizzards visjon ikke kan trykkes ned på en disk vil de bruke enda en stund på å utvide og forbedre de to kommende campaigns, Zerg og Protoss. Først i rekken står Starcraft 2: Wing of liberty, som i hovedsak vil ta for seg Jim Raynors videre utvikling, og hans interaksjon med selveste Queen of blades, Sarah Kerrigan. Fy Faan! Konge! sier nå jeg.

Helt til slutt: Jeg har aldri vært spesielt glad i Red Alert-grenen av C&C spillene. Jeg har heller aldri proklamert meg selv en tilhenger av verken techno eller remix’er, men et vært prinsipp har sine gråsoner, og denne stjernespekkede tralieren er så grå som de finnes.

- Steffen