Jeg har ikke oppdatert på en stund. Dette har en grunn.

Som jeg nevnte i forrige post så har det vært sinnssyke tilstander på alle tenkelige områder av tilværelsen de siste par månedene, men nå nærmer det seg det tidspunktet da man kan ta et par kraftige tak å komme opp til overflaten der oksygen er i overflod.

Jeg tok godt tak i et av skoleprosjektene og påførte vri nok til å gi meg albuerom for å realisere disse tankene:

Disse er en mindre del av en større plan som skulle gi meg muligheten til å sette meg inn i Zbrush og Maya. Jeg kan ikke påstå at jeg har kommet helt i mål med akkurat den delen av planen, men jeg er underveis. Zbrush ga seg etter at jeg stormet veggene et par ganger, men Maya ser ut til å prøve å sulte ut beleiringen min. Jeg invaderte Cinema 4D for å stjele den provisjonen jeg trengte for videre krigføring. Fruktene av den ekskursjonen dukker nok opp her så fort jeg er komfortabel med å vise dem frem. 

I forrige post (forrige måned) viste jeg frem en skisse til et cover jeg var i gang med å produsere. Ideen ble godt mottatt, så hvis du er ny student i Trondheim til neste år så får du nok den blekka i posten i løpet av sensommeren. 

Akkurat nå driver jeg å sanker JPGer fra stripen for å inkluderer dem i galleriet. De er nok der om en liten stund. Etter det så har jeg et annet frivillig prosjekt jeg må pakke sammen før jeg kan vakle krumbøyd tilbake til skolearbeidet for å samle sammen en jævla jungel av løse tråder før sommerferien kommer å overfaller meg som en rabiat øglegøye.

 - Steffen

Tempoet ser ut til å øke på skolefronten, og (mer eller mindre) alle andre fronter. Et mylder av deadlines, samlinger, og prosjekter lager abstrakt kunst av kalenderen min. Forhåpentligvis har jeg ikke påtatt meg dette arbeids-tempoet som en livsstil, eller som noen liker å si solgt sjelen min til Hades. Jeg påfører meg selv leddgikt i et forsøk på å ha alle fingrer krysset til en hver tid.

Jeg kommer meg ikke ut av hybelen ofte. Jeg forlater faktisk ikke rommet mitt for annet en biologiske grunner, interne prosesser jeg ikke har noen kontroll over. de få gangene jeg er ute i fellesarealet hører jeg fantastiske eventyr om en gigantisk brennende sfære som svever majestetisk over horisonten og bader landet i en gylden glød. Jeg kan faktisk føle pigmentet forlate huden min, sakte men sikkert, som bison fra en øde slette.

Akkurat nå sitter jeg krumrygget foran PCen, pakket inn i halvmørket som persiennene og de tykke gardinene tilbyr. Foran meg flimrer skjermen i bedøvende lys. Jeg er dypt inne i skisseprosessen, og oppgaven for hånd er coveret til Quaksnakk’09.

[Bildet er tatt av Kristoffer, fotografen vår i Quaksnakk-gjengen]

- Steffen

Det kan hende at jeg i nær fremtid har noen objektive observasjoner å tilføye, men for nå er jeg lammet av ren, utøylet fryd. Det, men også dette.

Stripen er (som du kanskje har lagt merke til) lagt på is for øyeblikket. Jeg lovet meg selv for lenge siden at jeg ikke ville slå meg til rett med noe som sluttet å produsere utfordringer. Selv om stripen definitivt hadde forbedringspotensial, så ble den tiden det tok å smi disse stripene, ut av tømmeret fra urskogen av mindre mentale dysfunksjoner, en belasting på andre (viktigere) viksomheter. Jeg vil nødig sette vognen før hesten og/eller selge noen form for skinn før jeg har skutt opptil flere jævla bjørner.

Jeg har prøvd å gjøre indoktrinert praksis av å bruke tjue minutter på oppvarmingskisser før jeg gir meg i kast med mer konkrete gjøremål. De bildene som er av noen form for merkbar kvalitet risikerer å bli raske fargeøvelse. I jakt på håndgripelig innhold har jeg valgt å presentere noen av disse i deres naturlige tilstand her på siden.

- Steffen